kainuninstituutti

Det finnes noe felles universelt i utfordringene til den Kvenske nasjonalminoriteten og det Samisk urfolket. Minoritetskulturer må ha særskilt vern, og tilpassede særrettigheter for å unngå å bli assimilert opp av majoritetskulturen. Utfordringene våre to minoriteter står ovenfor i Nord-Norge i dag, kan best løses sammen.

I den senere tid har jeg merket at debatten rundt rettighetene til den kvenske nasjonalminoriteten og den samiske urbefolkningens, har hardnet til i Finnmark. Der våre utfordringer er sammenfallende, finnes det ingen bedre løsning enn at Nord-Norges to søskenbarnfolk samarbeider, for på den måten å forsøke å dempe motsetningene i fylket og i landsdelen. De få særrettigheter vi har, tilpasses den enkelte kulturen, er der av en årsak. Behovet for juridisk anerkjennelse av kvenene og samene sikrer Samiske og Kvensk/Finsk språk, og gir kulturelt støtte til å utdype og videre utvikle våre kulturer. Angrep mot den samiske statusen, er derfor et angrep mot oss kvener. Da sametingsrådet behandlet budsjettet for 2009, ble det bevilget en pott for samisk/kvensk samarbeid. Dette signaliserer ut, at klimaet mellom våre to folk er på bedringens vei, og vi kanskje er på vei inn mot et mer utvidet samarbeid. Jeg vet at vi kvener tar imot gesten og ønsker den hjertelig velkommen.

For å sikre at kulturene bevares for våre etterkommere, da både det kvenske/finsk-norske og det samiske folk selv har iboende verdier, bør vi anerkjenne hverandre i sterkere grad, og hjelpe hverandre med de felles utfordringer vi står ovenfor i landsdelen. Vi anerkjenner også fult ut at samenes rettigheter best forvaltes med arealrettighetene urfolksstatusen gir, slik at de samiske kulturnæringene bedre kan beskyttes, da den vil styrke landsdelens fellese muligheter. Kvenenes rettigheter som nasjonalminoritet og den kvenske språkstatusen, kan med god nok oppfølging fra myndighetene side, gi oss den beskyttelsen vårt språk sårt trenger. Men jeg mener at vi trenger en felles innsats for å oppnå dette. Alternativet for oss, er at kvensk som aktivt språk forsvinner, og sakte men sikkert dør ut med våre besteforeldre. Hvis vårt språk forsvinner, vil også en stor del av vår evne til å formidle om kulturen mellom generasjonene forsvinne. De samiske organisasjoner er derfor vår mest naturlige samarbeidspartnere nettopp fordi at ingen vet konsekvensene med kultur-død bedre enn samene.

Mange kvener anser seg både som samisk og kvenske. Dette er ensbetydende med det forskningen viser om utviklingen av ungdomsidentitet i landsdelen. De fleste i Finnmark og Nord-Troms er av en slik avstamning at begge identitetene er like sterke, i mer eller mindre grad, og ungdom er opptatt av at begge kulturene skal komme like godt fram. Som kvensk ungdom setter jeg derfor lite pris på at kven-begrepet fra tid til annet tas til inntekt for uberettiget angrep på samene som urfolk. Argumentasjonen er et fellesangrep på våre kulturer, og gir en vrangoppfatning av hva kultur-kampen i Nord-Norge dreier seg om.
EDL og Jarl Hellesvik er et eksempel på hvilke utfordringer vi står ovenfor. Jeg tror ikke det er tilfeldigheter at EDLs storoffensiv mot Finnmarksloven og Samerettsutvalgets innstilling samkjøres med Stig Thuv angrep på Kvenene/de finsk-ættede som nasjonalminoritet. Stig Thuvs tette bånd til Jarl Hellesvik og deres felles agenda for å reise Finnmarks befolkning opp mot sine egne, under en falskfølt fane av likestilling, gjør at både vi som kvensk/norsk-finsk nasjonalminoritet og det samiske urfolket ikke har noe annet valg enn sammen prøve å forklare den Nord-norske befolkningen vår situasjon. Hvis disse brune kreftene får fritt spillerom, vil konsekvensene være at ingen av våre fremtidige generasjoner av kvenske og samiske ungdommer bli kjent med sine gamles kulturer. At Stig Thuv får operer under beskyttelse av Norsk-Finsk Forbund, gjør bare situasjonen enda mer håpløs for oss kvener, da vårt samarbeid med Norsk-Finsk Forbund skal være med å sikre finsk undervisningen i Finnmark. Dette samarbeidet svekkes mer og mer, og finsk undervisningen blir det skadelidende.

Det beste for våre to folk er at vi samarbeider tettere, og på den måte å gi ungdom i Nord-Norge et reelt valg til å slutte opp om sin hjemmekultur. Jeg tror at en styrket kvensk og samisk selvfølelse for ungdommen også vil styrke landsdelen og gjøre den mer mangfoldig og robust. Denne utdypingen av den Nordnorske kulturen, kan bidra til å definere og videreutvikle fortellingen om nordområdenes historie, om fortiden og for fremtiden.
Vårt samarbeid som nabokulturer kan bli et prakteksempel på hvordan kulturer uten støtte i nasjonalstater også har muligheten til eksistere, som et supplement til det norske storsamfunnet. De tre kulturers møte, vil ikke fullbyrdes før den kvenske, sammen med den samiske kulturen likestiller med den norske.

Av Eskild Johansen, på vegne av Kvenene.

sametinget